Klokkene i Notre-Dame (The Bells of Notre-Dame) fra "Ringeren i Notre-Dame".

Forteller(Clopin):

Hver dag i Paris våkner byen til liv, av en sang fra Notre-Dame

Og fiskeren fisker, og bakeren baker til klang fra Notre-Dame

fra de mektige klokkenes torden, til de minste små bjellenes glam,
de klinger og lokker på sjelen, de klokker som slår, som slår i Notre-Dame.

 

Clopin:

Hør det, både store og små, så mange former for lyd,

så mange fargelag, og dere vet; De ringer jo ikke helt av seg selv.

 

Dokke:

Å, nei?

 

Clopin:

Nei, din tullebukk. Der oppe, høyt, høyt i det mørke klokketårnet,
bor den mystiske ringeren! Hvem er dette vesenet?

 

Dokke:

Hvem?

 

Clopin:

Hva er han?

 

Dokke:

Hva?

 

Clopin:

Hvordan havnet han der?

 

Dokke:

Hvordan?

 

Clopin:

Hysj!

 

Dokke:

Au!

 

Clopin:

Clopin, han vet det godt. Det er et sagn. Et sagn om en mann og et monster.

 

Forteller:

Helt svart var natten da dette fant sted, ved en kai nær Notre-Dame.

 

Faren til Quasimodo:

Få den til å tie.

 

Kaimann:

De kan høre oss.

 

Moren til Quasimodo:

Hysj, kjære deg!

 

Forteller:

Fire sigøynere ferjet seg ned, til en kai nær Notre-Dame.

 

Kaimann:

Fire gylden for å slippe dem inn i byen.

 

Forteller:

Men en FELLE var lagt for de fire, og de stirret i redsel på han,

som var fryktet av flokker lik bevende klokker, som slår;

 

Faren til Quasimodo:

Dommer Claude Frollo!

 

Forteller:

Som slår i Notre-Dame.

 

Kor:

Kyrie Eleison

 

Forteller:

Dommer Frollo ville rense verden for all synd.

 

Kor:

Kyrie Eleison

 

Forteller:

Og han ryddet ut hvert krek som krøp i byens dunn.

 

Frollo:

Bring sigøynerrottene til justispalasset.

 

Vakt:

Du der, hva er det du gjemmer?

 

Frollo:

Sikkert tyvegods.

Ta det fra henne!

 

Forteller:

Hun sprang.

 

Kor:

Dies Irae (Dies Irae)

Dies Illa (Dies Illa)

Solvet Saeclum in favilla

 

Quantus tremor est futurus

Quando judex est venturus

 

Moren til Quasimodo:

Fristed, gi oss fristed!!

 

Kor:

Quantus tremor est futurus

Quando judex est venturus

 

Dies Irae

 

Frollo:

En baby, høøø!! Et monster!

 

Kor:

Solvet Saeclum in favilla

 

Dies Irae

Dies Illa

 

Clopin:

"STOPP!" ropte Erkediakonen.

 

Frollo:

Det er en ugudelig demon, jeg sender den tilbake dit hvor den hører til.

 

Erkediakonen:

Se det uskyldige blod som er gitt på et sted som Notre-Dame.

 

Frollo:

Jeg er skyldfri! Hun løp. Jeg forfulgte henne.

 

Erkediakonen:

Nå vil du gjenta den skammen på nytt, på et sted som Notre-Dame.

 

Frollo:

Jeg har god samvittighet.

 

Erkediakonen:

Du kan lyve, for dine adepter

Prøve ord fra justitias krav.

Men du kan ikke rømme fra den som vil dømme deg her!

Ja, nettopp her i Notre-Dame.

 

Kor:

Kyrie Eleison

 

Forteller:

I en stund så fylt av makten, han var blitt til det.

 

Kor:

Kyrie Eleison

 

Forteller:

Følte Frollo selv en frykt for sin opphøyde sjel.

 

Frollo:

Hva må jeg gjøre?

 

Erkediakonen:

Ta deg av barnet, og ha det som ditt eget.

 

Frollo:

Hva? Skal jeg bebyrdes med et vannartet...

Det er greit, men la ham bo hos dere i kirken.

 

Erkediakonen:

Bo her? Hvor?

 

Frollo:

Hvor som helst!

 

Sørg for at han gjemmes vekk, bak kor og kleresi.

 

I kirketårnet, kanskje? For hvem vet, vår herres veier er uransakelige.

 

Selv et kre med slike trekk, kan vise seg å bli, en trumf på si.

 

Clopin:

Og Frollo gav barnet et grusomt navn, for navnet betyr halvformet; "Quasimodo".

 

Forteller:

Og her er en gåte, minst like sakral, som en klang i Notre-Dame.

 

Hvem er et monster og hvem er normal?

Som en klang, klang, klang, klang, klang, klang, klang, klang, klang i Notre-Dame!

 



Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits